Griegs venezuelanske villkatt

I går besøkte vi “The Center for Social Action Through Music”, et musikkbygg plassert sentralt i Venezuela. Bygget er til de tusener av unge musikere som har vokst ut av stiftelsen til José Antonio Abreu og ble ferdig for bare sju år siden. Det er ikke en musikkhøyskole og heller ikke først og fremst et konserthus, men et åpent hus for prøver, workshops og konserter. Den har to konsertsaler og mange titalls prøverom. Alle rommene er akustisk egnet for musikkframførelse. Abreu har lagt vekt på at huset skal romme kun en bitteliten administrasjon, bare det nødvendigste for å drifte selve huset. Stiftelsens ledelse holder til annet sted. Hans idé er at huset skal sette musikken og musikerne i sentrum.

Huset var fullt av musikere fra ulike orkestre. Vi hørte hele tre store orkestre på toppnivå, hver av dem med mellom 150 og 200 musikere! Vi overvar en prøve med det mest berømte orkestret her, Simón Bolívar Orchestra of Venezuela, ledet av den unge nye dirigentstjerna Christian Vásquez. (Han ble nylig utnevnt som sjef for Gävle symfoniorkester. Snodig at svenskene snapper opp dirigentene herfra. Gustavo Dudamel i Göteborg var jo et utrolig scoop.) Rundt om i huset satt også musikere fra Caracas Symphony Youth Orchestra som forberedte en turné til Asia. Den skulle startet i neste uke, men i går fikk de den endelige meldingen om at turneen er utsatt på grunn av problemene i Japan. Etter en lunsj med sjefen for hele administrasjonen Eduardo Méndez (bare 31 år gammel, jurist og selv fiolinist oppdratt i El Sistema) og koordinatoren for opplæringen Rafael Elster, kom vi tilbake til musikksenteret. Der fikk vi overvære en prøve med Teresa Carreño Youth Orchestra, et tredje topporkester som har turnert over store deler av verden de siste årene. I går ble de dirigert av en annen ung dirigent som har gjort seg bemerket, Rafael Payare.

Første dag med El Sistema

El Sistema er et under. Jeg er målløs av beundring for hva som gjøres av musikkundervisning her i verdens farligste hovedstad. El Sistema er langt mer enn en musikk-skole. Det er en spirituell bevegelse som bruker musikkopplæring som hovedelement et prosjekt for å skape et bedre samfunn. Jeg og journalist Robert Reinlund fra TV 2 kom tirsdag og hadde i går vår første dag her hvor vi fram til søndag skal bli introdusert til arbeidet som gjøres først og fremst med barna i slumområdene, ikke bare i Caracas men over hele landet.

El Sistema heter egentlig FESNOJIV som er en stiftelse grunnlagt av José Antonio Abreu. Abreu har med rette heltestatus her i Caracas og behandles som et statsoverhode. Han har bakgrunn som musiker, politiker (den yngste som ble valgt inn i parlamentet), forretningsmann, økonom og grunnlegger av en bevegelse som bygger egne formulerte humanistiske verdier. De har en veldig informativ hjemmeside.

Vi begynte i går morges med et besøk i et rehabiliteringssenter. På initiativ av José Antonio Abreu, har de siden i fjor innledet et samarbeid med dette rehabiliteringssenteret for å gi handikappede unge mennesker opplæring til å bli instrumentmakere. Tilbudet for bevegelseshemmede er elendig, i følge ledelsen for senteret, og støtten de nå har fått av FESNOJIV har gjort det mulig for dem å utvide tilbudet radikalt. Senteret er et ideelt drevet servicesenter der pasienter kommer for å få behandling og rådgivning på ulike måter. I tillegg deler de ut flere hundre rullestoler i året. Nå kan de også gi 18 pasienter en yrkesopplæring som fiolinbyggere! Håpet er å utvide etter et par år. Og for FESNOJIV er dette en måte for selv å skaffe seg nødvendig profesjonell oppfølging av alle de orkestrene som nå ligger under stiftelsens ledelse. Hele seks store ungdomsorkestre på høyt kunstnerisk nivå finnes det nå bare i Caracas. Det mest berømte er The Simon Bolivar Youth Orchestra om nå er blitt profesjonelt på helårs basis. Stiftelsen har kjøpt opp hundrevis av instrumenter som trenger pleie og reparasjoner. Vi traff også en italiensk ung kvinne som har flyttet hit til Caracas. Hennes oppgave er å kjøpe inn instrumenter. Hun arbeider for en privat stiftelse i Lichtenstein, som stiller midler til disposisjon.

Caracas

Lost in translation, våken halv fem lokal tid. Etter 15 timers flyreise fra Oslo via Paris ble vi i går ettermiddag hentet på flyplassen her i Caracas av Maestro Abreus assistent Rodrigo Guerrero og kjørt til hotellet - et flott hotell med svømmebasseng og alle fasiliteter. Jeg er her sammen med journalist Robert Reinlund fra TV 2 som skal lage en dokumentar opp mot Festspillenes satsing "The Flame of Ole Bull", der vi, inspirert av Bergens store sønn, skal vise musikkens fantastiske evne til å binde sammen og skape forståelse mellom ulike generasjoner, sjangere, klasser og nasjoner.

Historien om El Sistema er like fantastisk som historien om Ole Bull og det er det vi er på sporet av her i Caracas. I går hadde vi en rolig kveld på hotellet og fikk tid til å bli litt bedre kjent. Robert har satt seg godt inn i hvordan El Sistema jobber og er like spent som meg på hva som venter oss. I går fortalte Roberto Guerrero at hele 400.000 unge musikere i dag er engasjert gjennom musikkskolen El Sistema. Siden starten for over 30 år siden har 1,2 millioner unge tatt del i undervisningen. De har i dag seks store symfoniorkestre bare i Caracas og skoler over hele landet. Prosjektet til grunnleggeren av El Sistema Maestro José Antonio Abreu har også spredt seg til nabolandene og andre deler av verden som Sør-Afrika og Skottland.

I dagene fram til søndag skal vi oppsøke de ulike aktivitetene som foregår. Vi skal besøke instrumentverksteder, spesialundervisning for døve og blinde, prøver med de ulike orkestrene, konserter og ikke minst skal vi møte Maestro Abreu selv. Det skjer enten fredag eller lørdag. Ledelsen er nå svært opptatt av å forberede en Asia-turné som skulle omfatte konserter i Beijing, Seoul og Tokyo, men planene er nå blitt svært usikre grunnet det som har skjedd i Japan.

Nå får jeg forsøke å sove et par timer, før vi blir hentet av Rodrigo igjen.