Sider

tirsdag 10. mai 2005

Kunstens egenverdi

Publisert i Dagbladet 10. juni 2005

NÅR KULTURPOLITIKK eller kultur og næringsliv står på programmet, dukker det på tampen nesten alltid opp en bisetning: «Vi må ikke glemme kunstens egenverdi». Posisjonen som bisetning og oppfordringen og påminnelsen om at vi ikke må glemme, viser kunstens utsatte posisjon. Og denne påminnelsen gir mer grunn til at varsellampene skal lyse, enn til tilfredshet med at vi har fått med oss alle nødvendige aspekter og hensyn i debatten. Når vi snakker om kunst og kultur, som om de var to sider av samme sak, så kan det lett oppfattes slik at kunsten og kulturen er noe det gjelder å ta vare på, noe støtteverdig, noe ideelt, noe som ikke helt klarer seg selv. Og det å støtte kunsten og kulturen - det er noe vi strengt talt ikke er tvunget til, men vi gjør ut fra et ønske om å framstå som gode samfunnsborgere.