Sider

fredag 27. mai 2011

To og en halv dag ut i årets maraton



Fredag etter middag, to og en halv festspilldag er unnagjort. Det har gått i ett siden jeg våknet onsdag morgen for å begynne på årets maraton. Etter at vi hadde hendene fulle med utfordringer av ulike slag i dagene før festspillåpningen har det vært litt roligere, selv om det fremdeles er små og store problemer som skal løses. Jeg er glad jeg ikke får alt med meg. Bare timer før premieren på Oedipus Rex skal teknikken ha streiket, jernteppet som spiller en vesentlig rolle i forestillingen gikk verken opp eller ned. Jeg er glad den meldingen ikke nådde meg, for det vet jeg ikke om hjertet hadde tålt. Jeg må innrømme at jeg blir veldig engasjert mens det står på og kan bli ganske hissig hvis jeg oppdager ting som burde vært gjort annerledes, men jeg har folk rundt meg som demper meg litt ned og heldigvis er jeg ikke langsint.

Stort sett har jeg det utrolig kjekt om dagen. I går leverte vi så det holder. Alle tilbakemeldinger jeg har fått forteller at Truls Mørk og Håvard Gimse trollbandt publikum i Håkonshallen. Våre islandske gjester begeistret en fullsatt Store scene på DNS, en forestilling jeg dessverre heller ikke fikk med meg. Jeg rakk første del av Henrik Hellstenius’ Ørets teater og løp så bort til Grieghallen for å høre siste del av Farinelli-konserten i Grieghallen. Større kontraster kan man ikke tenke seg. I Logen utforsket Henrik grenselandet mellom naturlyd og kunstmusikk, i Grieghallen boltret Ann Hallenberg seg sammen sine franske medspillere i barokke eksesser, vanvittige tempi og halsbrekkende koloraturer. Tre ekstranumre og vill jubel.
Reaksjonen i pressen har etter det jeg har fått med meg vært bra og veldig bra, men jeg har bare fått skummet spaltene. Jeg registrerte at BA har byttet ut bildet av meg i den faste spalten der de anbefaler hva man skal bruke en tusenlapp på. I fjor var jeg streng, i år får jeg lov til smile. Jeg tar det som et godt tegn. I det hele skriver BA mye om Festspillene, mange morsomme reportasjer.

søndag 22. mai 2011

Dramatisk innspurt

Det har vært mer dramatikk enn jeg har ønsket meg de siste dagene. Ikke bare ligger det lavtrykk og tunge skyer på vent ute i Nordsjøen, men i dag våknet en vulkan til live på Island og truer flytrafikken med ny askesky. For noen uker siden fikk vi vite at kineserne som skulle presentert den fine Fosse-oppsetningen fra Shanghai ikke fikk reise, noe som skapte et hull i programmet. Nyheten om vulkanutbrudd gjør oss berettiget bekymret om våre islandske venner kan forlate sagaøya. Etter planen skal teknikere og skuespillere fly til Bergen i morgen for å forberede premiere på Baltasar Kormákurs oppsetning av Gerpla etter Halldór Laxness’ roman med samme navn, førstkommende torsdag.

Onsdag ble hovedrolleinnhaveren til åpningsforestillingen syk og måtte skiftes ut. Dirigent Baldur Brönnimann og regissør Eirik Stubø dro i helgen til Köln for å prøve med vår nye Kong Ødipus, Gordon Gietz. I morgen kommer de alle til Bergen for innspurten. Nå burde alt være lagt til rette for at premieren skal gå som planlagt. Så får vi håpe at vinden ikke blåser vår vei, slik at askeskyen ikke stopper flytrafikken. Vi ber også til værgudene om å være vennligsinnet mot oss på onsdag, slik at åpningsseremonien på Torgallmenningen kan gå som planlagt.

lørdag 21. mai 2011

Gjenforening med de litterære festspill?

Knut Hoem tar til orde for at Festspillene og De Litterære Festspill til Norsk Forfattersentrum Vestlandet bør gjenforenes.

«For tilreisende (hovedstads)presse tror jeg helt klart en samlokalisering i tid med Festspillene ville ført til at De Litterære Festspill ville bli enklere å skrive hjem om», skriver Hoem på sin blogg og utdypet sine synspunkter i programmet Bok i P2 i morges. Han mener at De Litterære Festspill taper på ikke å være en del av det store og prestisjefylte arrangementet som Festspillene er, og at Festspillene ville ha styrket seg ved å ha et godt litteraturprogram.

torsdag 19. mai 2011

Original kriseløsning

18. mai ble den tyngste jeg har opplevd på lenge. Ikke grunnet utagerende 17. mai-feiring, men fordi vi plutselig stod uten tenor til å synge hovedrollen i Festspillenes åpningsforestilling Oedipus Rex. Ikke før jeg var kommet på kontoret i 8-tiden, kom meldingen om at Andreas Conrad, som er engasjert til partiet, ikke kom tilbake fra Berlin da han er blitt syk. At hovedrolleinnehaveren kaster håndkleet etter tre ukers prøvetid, bare dager før premieren, er et mareritt for alle involverte. Spesielt vanskelig er situasjonen fordi partiet er ekstremt krevende, operaen ganske sjelden framført og tenorer uansett en etterspurt vare. Jeg og operasjef Mary Miller saumfarte våre kontaktnett og satt klistret til telefonen hele dagen, ja, til langt ut på kvelden i går.

Etter å ha møtt skuffelse på skuffelse, alle vi spurte var enten opptatt med andre engasjementer eller kunne ikke påta seg partiet på så kort varsel, så det ut til at vi endelig skulle få napp. En glimrende russisk tenor var visstnok ledig, det eneste problemet var at han satt fast i Moskva og ikke hadde visum. Agenten mente det ville ta minst en uke. Jeg ringte kontakter i utenriksdepartementet og uten at de lovet noe, mente de at de kunne hjelpe oss og hadde stor tro på at vi skulle kunne få til en snarlig løsning. Men så var det flere skjær i sjøen likevel. Agenten hadde ikke oppfattet situasjonen helt fullstendig. Tenoren hadde riktignok sunget partiet, men det var så lenge siden at han ikke våget å ta på seg oppgaven på så kort tid.

lørdag 14. mai 2011

Høy smerteterskel

Festspillene nærmer seg, nervene blir mer merkbare dag for dag, tiden blir knappere og det er fremdeles små hull som skal tettes. I dag hadde jeg en hyggelig prat med Harald Stanghelle som kunne bekrefte at han vil komme å snakke for publikum før forestillingene ±0 av Christoph Marthaler. Stanghelle kjenner godt til Grønlands og inuittenes historie og situasjon i dag og vil gi oss et kåseri der han også forteller om personlige opplevelser fra Grønland.

Det enorme gjestespillet fra Venezuela opptar mye tid, først og fremst for produksjonsavdelingen som fremdeles har omfattende logistikk å ta seg av. Det var helt på grensen til det ansvarlige å ta dette store arrangementet inn helt på tampen. Men det som kjennetegner en god organisasjon er etter min mening ikke hvor knirkefritt og problemløst alt forløper, men i hvilken grad organisasjonen er i stand til å tåle påkjenninger. Særlig viktig er det i en kunstskapende og kunstformidlende organisasjon som Festspillene. Fleksibilitet og høy smerteterskel er nødvendig dersom man skal klare å få til det eksepsjonelle. En kunstnerisk organisasjon som er for konsentrert om å skape ro og orden, vil ikke kunne gripe de store sjansene. Men alt har en grense og jeg må innrømme at vi er farlig nær av og til.

mandag 2. mai 2011

Korrupsjon i Bulgaria og neglisjering av Fosse igjen?

Tilbake i Bergen etter å ha flydd fra Grønland til Varna ved Svartehavet. En av fordelene med å fly ofte er tilgangen på internasjonale aviser. I weekendutgaven av Financial Times (FT) var det et stort intervju med Patrice Chéraeu, en av europeisk teaters virkelig store navn og i en alder av 66 år en legende, etter at han allerede som 32-åring revolusjonerte Bayreuth og hele fortolkningstradisjonen av Wagners operaer. Hans oppsetning av Ring des Nibelungen 100 år etter uroppførelsen skapte historie og har preget operaregi siden. I år har Chéreau kastet seg over Jon Fosse, som jeg har skrevet om tidligere her på bloggen (Fosses formel). Hans oppsetning av Draum om hausten er sett av mer enn 50.000 mennesker i Europa så langt. Nå står Eg er vinden for tur, med premiere i morgen tirsdag 3. mai på Young Vic. (Stykket ble uroppført på Festspillene i 2007 i regi av Eirik Stubø). Chéreaus London-premiere og comeback etter mange års fravær, er også foranledningen for intervjuet i FT som spør hvordan prøvene med skuespillerne Tom Brooke og Jack Laskey går.

«They are wonderful, young, different. They go so well together in a play which is, well, difficult,» svarer Chéreau.