Sider

torsdag 19. mai 2011

Original kriseløsning

18. mai ble den tyngste jeg har opplevd på lenge. Ikke grunnet utagerende 17. mai-feiring, men fordi vi plutselig stod uten tenor til å synge hovedrollen i Festspillenes åpningsforestilling Oedipus Rex. Ikke før jeg var kommet på kontoret i 8-tiden, kom meldingen om at Andreas Conrad, som er engasjert til partiet, ikke kom tilbake fra Berlin da han er blitt syk. At hovedrolleinnehaveren kaster håndkleet etter tre ukers prøvetid, bare dager før premieren, er et mareritt for alle involverte. Spesielt vanskelig er situasjonen fordi partiet er ekstremt krevende, operaen ganske sjelden framført og tenorer uansett en etterspurt vare. Jeg og operasjef Mary Miller saumfarte våre kontaktnett og satt klistret til telefonen hele dagen, ja, til langt ut på kvelden i går.

Etter å ha møtt skuffelse på skuffelse, alle vi spurte var enten opptatt med andre engasjementer eller kunne ikke påta seg partiet på så kort varsel, så det ut til at vi endelig skulle få napp. En glimrende russisk tenor var visstnok ledig, det eneste problemet var at han satt fast i Moskva og ikke hadde visum. Agenten mente det ville ta minst en uke. Jeg ringte kontakter i utenriksdepartementet og uten at de lovet noe, mente de at de kunne hjelpe oss og hadde stor tro på at vi skulle kunne få til en snarlig løsning. Men så var det flere skjær i sjøen likevel. Agenten hadde ikke oppfattet situasjonen helt fullstendig. Tenoren hadde riktignok sunget partiet, men det var så lenge siden at han ikke våget å ta på seg oppgaven på så kort tid.

Den meldingen kom inn halv ett i natt, så i morges var vi like langt. Det er ikke ofte jeg har søvnproblemer, men jeg må innrømme at natta i går ble kort. Halv fem var jeg lys våken. Det var ikke stort jeg kunne gjøre, men tankene surret: Hva kan vi gjøre dersomat hvisomat det eller det skjer? Da var det godt å ha Peter Handkes siste bok Der große Fall – Det store fallet – som handler om en nyttesløs dag i en skuespillers liv, på nattbordet. En fantastisk bok, vittig og svart på samme tid, i beste Solstad-ånd.

Men på kontoret ble jeg innhentet av virkeligheten og jakten fortsatte. En av opsjonene som vi hadde forkastet dagen før, var en tilbakemelding fra en agent jeg verdsetter i England. Hun nevnte at dersom vi ikke fant noen andre muligheter, kunne hun spørre Gordon Gietz. Han har aldri sunget partiet før, men er lynkjapp og gal nok til å ta på seg oppgaven, ifølge agenten. Jeg har hørt Gietz ved flere anledninger og tenkte at vokalt sett var han ideell, han er en god skuespiller med stor utstråling, men å lære et parti på et par dager for så å synge åpningsforestillingen på Festspillene - det er ikke mulig.

Nå ser det ut til at mine betenkeligheter blir gjort til skamme. Da vi spurte igjen, viste det seg altså at han var villig til å ta på seg en slik halsbrekkende oppgave. Et ytterligere problem er at han har forestillinger på operaen i Köln i morgen fredag og søndag. Han kan altså ikke komme til Bergen før mandag morgen. Løsningen ble at regissør Eirik Stubø og dirigent Baldur Brönnimann setter seg på flyet til Köln og jobber med ham i helgen mellom forestillingene. Mandag skal de alle være på plass her i Bergen. Jeg har vært med på mye, men dette er en ny situasjon. Nå bare krysser jeg fingrene og håper på det beste.

Det ble heldigvis tid til litt andre gjøremål i dag. Jeg traff den nye direktøren for Festspillenes nye samarbeidspartner Kraft & Kultur, Grete Ingeborg Nykkelmo, tidligere kjent langrennsløper og skiskytter. De kommer forhåpentligvis til å være godt synlige under Festspillene og på siste dag skal vi arrangere en lunsj sammen for at de skal bli litt bedre kjent med folk her.

I dag var det siste styremøte før Festspillene, og diskusjonen gikk høyt som vanlig, med mange engasjerte innlegg om hva vi kan og bør gjøre. Spenningen er nok til stede også hos våre styremedlemmer, som møter mange mennesker på sin vei som sikkert vil vite hvordan det går eller som selv har sterke meninger om Festspillenes program eller profil. Jeg tror ikke det blir noen Vildanden-debatt i år, men man vet jo aldri. I år er vi jo også beskyldt for å være for folkelige.

Jeg fikk meg også en tur i fengslet der Kurt Johannessen og hans stab forbereder årets kanskje særeste, men svært populære forestilling. La deg fengsle du også! Det er noen få rom igjen. Ikke helt gratis, men mye for pengene målt opp mot hva du får igjen etter en natt på et hotell. Gå inn og titt på hjemmesiden til Kurt. Jeg er også engasjert som performance-kunstner til prosjektet og skal etter planen dukke opp i løpet av natta.

Så ble det diskusjonskveld i Logen om Kulturskolenes framtid, i stedet for Tomas Espedal på Landmark som planlagt. Kultur Vest hadde tatt initiativ til en interessant debatt om Kulturskolenes krevende situasjon og hadde invitert politikere og fagfolk. Samtalen ble dyktig og myndig ledet av Troldhaugens nye kompetente sjef Ingrid Røynesdal – virkelig en gevinst for Bergens kulturliv. Innimellom ble det også tid til litt småplukk for både årets og neste års festspill. Avslutningskonserten neste år blir helt fabelaktig – mer om det senere. Min forgjenger Bergljót Jónsdóttir er tilbake i byen og har sagt ja til å føre en publikumssamtale med den islandske regissøren Baltasar Kormákur i Logen neste fredag 27. mai.

Jeg ble i dag også intervjuet bl.a. om hva jeg liker best ved Bergen og hvem som er min favorittbergenser. Svaret står i BA i morgen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar