Sider

fredag 21. desember 2007

Jul i Latinerkvarteret

Puccinis La Bohème passer dårlig inn i vår lutherske jul.

Publisert i Morgenbladet 21. desember 2007.

Operaen La Bohème har ikke annet med julen å gjøre enn at første og annen akt foregår på julaften. Det er grunn nok til at den hver jul blir satt opp på operahus over hele verden. Stemningen på Café Momus i Paris’ latinerkvarter på midten av 1800-tallet, slik den skildres av Giacomo Puccini (og hans librettister Luigi Illica og Giuseppe Giacosa), er fjernt fra nordeuropeisk luthersk julefeiring, fri for betlehemsstjerner, nisser, juletrær og høymesse, full av folkeliv og utsvevende uteliv. Slik sett passer den godt inn i vår sekulariserte omgang med julehøytiden.
La Bohème er et av operalitteraturens absolutte mesterverk. Musikk og handling smelter sammen til et felles uttrykk som knapt finner sitt sidestykke i operalitteraturen. Dramaturgien er innholdsrik og stram og helt uten overflødige scener. Den varer ikke lenger enn en spillefilm, en time og 45 minutter, og burde spilles uten pause. Musikken består av en rekke inntrengende melodier, den er gjennomgående lyrisk i karakteren med virkningsfulle dramatiske høydepunkter. Handlingen skifter raskt mellom tragedie og komedie, mellom intime scener og ekspressive tablåer. Sammen med Aida og Carmen utgjør den operaens ABC, og er en av de mest spilte operaer overhodet.