Sider

fredag 8. mai 2009

Kulturen trenger nytt hus

Det er min overbevisning at verken opera, musikkteater, ballett eller musikaler vil kunne få en langsiktig kunstnerisk vekst i Bergen uten at de får en egnet arena.

Publisert i Bergens Tidende 8. mai 2009

Etter snart fire år som direktør for Festspillene i Bergen er jeg blitt godt kjent med byens muligheter og begrensninger som internasjonal festivalby. Mangelen på et godt lokale for større sceniske produksjoner er her prekær, og det er det som i hovedsak skiller Festspillene fra de fleste andre større europeiske festivaler.

I Edinburgh var situasjonen tilsvarende inntil byen fikk sitt eget Festival Theatre i 1994. Selv om den skotske nasjonaloperaen ligger i Glasgow, har Edinburgh Theatre ført til at opera og ballet som kunstformer har styrket seg, og Edinburgh International Festival er blitt en av de viktigste bidragsyterne også på disse kunstområdene.

onsdag 22. april 2009

Gi Oslo musikkens hus!

Oslo-Filharmoniens krise handler om mer enn mangel på en sal med god akustikk.

Publisert i Aftenposten 22. april 2009

Diskusjonen om Oslo Filharmoniske Orkesters fremtid er etter min mening den største kulturpolitiske utfordringen i dag. Fra å være et provinsorkester uten sterk nasjonal forankring, gjennomgikk det en enorm utvikling i løpet av 10-15 år og ble en aktør på de aller gjeveste internasjonale arenaer. Ingen annen norsk institusjon kan vise til maken. I en periode da utøvelse og formidling av europeisk høykultur ellers møtte både motstand og uforstand, gikk Oslo-Filharmonien mot strømmen, men ikke som fanebærer for tapte verdier. Orkestret klarte å begeistre et stort publikum, både i Norge og over store deler av verden.

Mest betydningsfulle.

Mariss Jansons’ innsats for orkestret fremstår som noe av det mest betydningsfulle som er gjort i norsk kulturliv i etterkrigstiden. Han kjempet for sitt eliteorkester og vant aksept i vide kretser. Det var ganske unorsk; den type innsats og belønning er stort sett forbeholdt idretten i Norge. Orkestret var den viktigste referansen for de fleste av oss som jobbet med formidling av kunstmusikk.