Den walisiske sangeren Margaret Price er gått bort, 69 år gammel. Hennes storslåtte sangkunst ble aldri allemannseie slik Callas eller Pavarotti ble det, men operaelskere verdsatte henne likevel som en av de aller største.
Publisert i Morgenbladet 11. februar 2011
Hun forvaltet sitt talent med forbilledlig disiplin og selvkritikk. I motsetning til mange av dagens operadøgnfluer, var hun hele tiden klar over sine styrker og begrensninger. Hun holdt seg til det lyriske repertoaret med hovedvekt på Mozart og Verdis kvinneskikkelser. På slutten av sin karriere fikk Carlos Kleiber overtalt henne til å synge Wagner. Hennes innspilling av Isolde i Tristan og Isolde var det mest omstridte hun foretok seg, og det sier mye om hennes karakter at hun lot det være med grammofoninnspillingen. Hun lot seg ikke lokke til å synge Wagner på scenen.
Hun begynte sin karriere som mezzosopran, og bare 21 år gammel debuterte hun som Cherubino i Figaros bryllup i sin hjemby Cardiff. Hun fikk et første gjennombrudd da hun året etter hoppet inn på Covent Garden i London for Theresa Berganza. Men hun skulle fort finne ut at hennes stemme var egnet til det høye lyse lyriske sopranleiet. Avgjørende for den store internasjonale karrieren ble møtet med regissøren Jean-Pierre Ponnelle og dirigenten István Kertész som ved operaen i Köln hadde påbegynt en fremførelsesserie av Mozarts operaer. Ryktet om hennes fabelaktige tolkning av Donna Anna i Don Giovanni i 1971 spredte seg over hele verden og hun ble raskt en fast gjest ved de største operascenene som New York Met, Covent Garden, La Scala og Wieneroperaen.
