Mozarts nattergal

Den walisiske sangeren Margaret Price er gått bort, 69 år gammel. Hennes storslåtte sangkunst ble aldri allemannseie slik Callas eller Pavarotti ble det, men operaelskere verdsatte henne likevel som en av de aller største.

Publisert i Morgenbladet 11. februar 2011
Hun forvaltet sitt talent med forbilledlig disiplin og selvkritikk. I motsetning til mange av dagens operadøgnfluer, var hun hele tiden klar over sine styrker og begrensninger. Hun holdt seg til det lyriske repertoaret med hovedvekt på Mozart og Verdis kvinneskikkelser. På slutten av sin karriere fikk Carlos Kleiber overtalt henne til å synge Wagner. Hennes innspilling av Isolde i Tristan og Isolde var det mest omstridte hun foretok seg, og det sier mye om hennes karakter at hun lot det være med grammofoninnspillingen. Hun lot seg ikke lokke til å synge Wagner på scenen.

Hun begynte sin karriere som mezzosopran, og bare 21 år gammel debuterte hun som Cherubino i Figaros bryllup i sin hjemby Cardiff. Hun fikk et første gjennombrudd da hun året etter hoppet inn på Covent Garden i London for Theresa Berganza. Men hun skulle fort finne ut at hennes stemme var egnet til det høye lyse lyriske sopranleiet. Avgjørende for den store internasjonale karrieren ble møtet med regissøren Jean-Pierre Ponnelle og dirigenten István Kertész som ved operaen i Köln hadde påbegynt en fremførelsesserie av Mozarts operaer. Ryktet om hennes fabelaktige tolkning av Donna Anna i Don Giovanni i 1971 spredte seg over hele verden og hun ble raskt en fast gjest ved de største operascenene som New York Met, Covent Garden, La Scala og Wieneroperaen.
I Köln fikk hun anledning til å innstudere alle de store Mozart-rollene som Grevinnen, Fiordiligi og Pamina, med datidens store regimestre, men det ble München-operaen som ble hennes kunstneriske hjem fram til at hun, altfor tidlig etter mitt skjønn, men sikkert helt riktig tidspunkt etter hennes eget, trakk seg tilbake fra scenen før hun var 60 år gammel. Ved siden av sin karriere som operasanger, var Margareth Price en av sin tids største ”Lied”-sangere, med Schubert og Strauss som favoritter. Her fikk hun i enda større grad vist sin lydhørhet og innlevelse som avdekket musikkens innerste hemmeligheter. Hennes laveste piano kunne bære med en ufattelig glød og varme.

Da Verdi ble spurt om hva slags type som ville være hans ideelle Desdemona, svarte han: “Den som synger rollen best”. Margaret Price må ha kommet svært nær dette idealet. Hun formet sine skikkelser gjennom musikken. Hennes subtile frasering, enorme nyanserikdom av farger og sjatteringer skapte et enestående musikalsk nærvær. Til sin rådighet hadde hun en av de vakreste stemmene jeg kan huske å ha hørt. Den hadde en glans, inderlighet og uttrykksintensitet som fremdeles er impregnert i hukommelsen. De fleste av rollene hun sang er bevart på innspillinger. Vi som fikk høre henne live sitter igjen med umistelige opplevelser. Margaret Price var en av disse ytterst få stemmene som fikk oss til å oppleve Mozarts menneskelige univers som om det var hans egen utsendte nattergal som formidlet det.