Sider

fredag 9. mai 2008

Umistelige skatter fra Hardanger

En vidløftig omgang med virkeligheten preget både Olav H. Hauge og Geirr Tveitt. Det åpnet veien for mye klok innsikt.

Publisert i Bergens Tidende 9. mai 2008

Årets to jubilanter Geirr Tveitt og Olav H. Hauge er på mange måter motpoler, samtidig som det er mye som knytter dem sammen. Som personer må de ha vært svært ulike og deres livsløp fortonet seg også helt forskjellig. De ble født bare med få ukers mellomrom sommeren for hundre år siden. Tveitt riktignok ikke i Norheimsund, slik han selv ved flere anledninger hevder, men inne i byen på Nordnes. Ikke het han Geirr heller, ikke med én R en gang, men Nils.

Tveitt fremstår som den utadvendte selvsikre titan som tidlig blir klar over egne evner og setter seg høye mål for liv og virke. Han krever sin plass, har sterke meninger og meningers mot. Hauge derimot er en innadvendt, tvilende, usikker og famlende kunster. Tveitt fremstår som sunn og sterk med vilje og livskraft, mens Hauge nærmest er livsfornektende og livsudugelig i sitt tungsinn - i sin sjelenød - som kom til å prege hans liv.