Sider

søndag 3. august 2014

Dagboknotater 22, Foran en ny sesong

Foran en ny sesong

I morgen mandag 4. august er vi i full gang med prøvene for ny sesong. Vi starter rekordtidlig, allerede 15. august går teppet opp for reprise på Madam Butterfly, en oppsetning som hadde premiere for snart to år siden og som siden gang allerede er blitt vist 25 ganger. Min viktigste motivasjon for å åpne sesongen med denne reprisen, er at vi har kunnet engasjere verdens ledende sopran til hovedrollen Cio-Cio San. Hui He heter hun og har i løpet av disse årene sunget partiet på de aller fleste av de største operahusene over hele verden, sist vår både på Metropolitan i New York og på Wiener Staatsoper. Jeg hørte henne for to år siden i Berlin og ble begeistret over hennes fantastiske vokale ressurser og gripende scenepersonlighet.

Det er merkbart at Operahuset i Oslo er blitt attraktivt, også for internasjonale operastjerner. Overalt hvor jeg kommer blir jeg møtt med entusiastiske kommentarer. Husets arkitektur, og ikke minst akustikk er blitt en snakkis i det internasjonale operamiljøet, og jeg håper også etterhvert at vårt kunstneriske program gjlør at vi kan lokke til oss enda flere av de aller beste - både sangere, regissører og dirigenter.

I kommende sesong vil publikum i større grad enn det som har vært tilfelle tidligere, kunne høre og se flere av verdens ledende sangere. Sammen med Hui He i Madam Butterfly synger den italienske unge tenoren Riccardo Massi, som for kort tid siden hadde suksess som Kalaf i Turandot på Stockholmsoperaen. Ildebrando d'Arcangelo som i disse dager synger Don Giovanni under Festspillene i Salzburg, synger samme parti hos oss i oktober/november, sørafrikanske Pretty Yende blir å høre som Rosina i Barberen fra Sevilla, Katja Bradic er vår nye Carmen, Chris Ventris og Johan Lundgren er solister i en konsertant fremførelse av Zemlinskys En Florentisk Tragedie, Paul Groves og Elena Zidkhova gjør begge rolledebuter i nyoppsetningen av Lohengrin, mens det nye stjerneskuddet Aurelia Florian, synger hovedrollen i La Traviata - bare for å nevne noen av de mange nye navnene vi kan presentere denne sesongen.

Det betyr ikke at vårt eget solistensemble ikke får utfordringer. De står også i kø. Jeg mener blandingen av internasjonale gjester og eget ensemble er stimulerende, både for vårt ensemble og for vårt publikum. Da vi nå spiller langt fler operaforestillinger i løpet av en sesong enn det som var tilfelle tidligere, har vi også større behov for flere sangere. Vi har utvidet tilbudet av ballett- og operaforestillinger på hovedscenen ganske radikalt. Sist sesong spilte vi 88 operaforestillinger og 88 ballettforestillinger. Denne sesongen har vi økt til 92 ballettforestillinger og 93 operaforestillinger. Vi nærmer oss grensen for hva som er mulig og hva som er forsvarlig. Vi må også ha tid til prøver for å sikre høy kvalitet. Vi skal ikke bli en operafabrikk, som rennonserer på kravene til scenisk og musikalsk kvalitet.

Dessuten vil det være en grense for hvor mye opera og ballett vi kan spille i en by som Oslo, med tross alt bare litt over 600 000 innbyggere. Forrige sesong oppnådde vi hele 94% belegg for operaforestilingene på hovedscenen. Det er i internasjonal toppklasse. Vi solgte ca 217 000 billetter til opera- og ballettforestillinger bare på hovedscenen forrige sesong, som er ny rekord!

En del av den enorme interessen for ballet og opera må fremdeles tilskrives nyhetens interesse for selve operahuset. Men jeg tror og håper at det ikke bare er det som er årsaken til at publikum strømmer til våre forestillinger. Jeg synes å kunne registrere at det også finner sted en reelt voksende interesse for vår kunstformer. Og vi merker en økende interesse fra et internasjonalt publikum. Vårt operahus er i ferd med virkelig å bli internasjonalt kjent og vil i fremtiden kunne bli en av de virkigste trekkplastrene for hovedstaden, ja for hele landet. Vi er allerede landets største turistattraksjon med nærmere 2 millioner besøkende i året!

Men for at Operaens rennomé skal vokse internasjonalt, er vi avhengig å kunne levere på øverste internasjonale nivå. Jeg må innrømme at jeg er spent på om våre politikere i fremtiden også vil forstå de mulighetene som ligger foran oss. Fra å være en nokså ubetydelig provinsopera i utkanten av Europa, har vi nå muligheten til å bli en toneangivende institusjon for det internasjonale operamiljøet. Til det trenger vi ikke bare et engasjert og entusiastisk publikum, men også politikere som gir oss de nødvendige rammebetingelsene.