Sider

Om meg

Jeg har tilbragt uendelig mange kvelder i en teatersalong eller i et konsertlokale. Jeg tror det må ha blitt nærmere 4000 kvelder til sammen. Det begynte som en interesse i skoletiden og utviklet seg til å bli det jeg skulle holde på med profesjonelt. På 80-tallet var jeg utøvende kunstner og jobbet som regissør, på 90-tallet var jeg agent og impresario, og de siste 10 årene har jeg vært leder av kulturinstitusjoner.

Jeg ble ansatt som direktør for Festspillene i Bergen i 2005. Fra april 2012 har jeg vært operasjef ved Den Norske Opera & Ballett.

Fra 2005-2009 var jeg rådgiver for Komische Oper i Berlin og fra 2008-2010 rådgiver for Operaen i Zürich, der jeg bistod påtroppende operasjef Andreas Homoki med den langsiktige planleggingen.

I januar 2011 ble jeg leder av komiteen som deler ut Den internasjonale Ibsen-prisen. Jeg sitter for tiden i kunstnerisk råd for Ultima-festivalen og er rådgiver for Risør Kammermusikk festival.

Helt fra gymnastiden har jeg vært interessert i journalistikk. Jeg var redaktør for en landsomfattende skoleavis, og jobbet blant annet i Dagbladet og Morgenbladet. Der var jeg også spaltist i 2008 og 2009. Lysten til å skrive har alltid vært der og de siste årene har jeg vært en ganske aktiv skribent i ulike medier. Her på bloggen ligger en del av artiklene jeg har skrevet de siste årene.


Studier og teaterarbeid
Sommeren 1978 så jeg Don Giovanni i en oppsetning av Jean-Pierre Ponelle, en av datidens mest betydningsfulle operaregissører, i Salzburg. Jeg ble umiddelbart grepet av hans visuelle kraft og sterke personregi, og opplevde forestillingen som skjellsettende. Jeg bestemt meg for å prøve å bli operaregissør og avbrøt teatervitenskapstudiene i Oslo for å søke meg til Tyskland.

Dermed begynte jeg å studere musikkteaterregi ved Musikkhøgskolen i Essen (Folkwang, Musikhochschule für Musik und darstellende Kunst). Jeg tok eksamen i 1982, og min eksamensoppgave var en oppsetning av Henry Purcells opera Dido and Aeneas.

Jeg ble i Tyskland frem til 1989, og var fast ansatt som regiassistent og “Spielleiter“ ved operaen i Köln fra 1983 til 1988. Dessuten jobbet jeg flere somre som regiassistent ved Festspillene i Salzburg.
I denne perioden var jeg ofte assistent for Jean-Pierre Ponnelle, og møtet og arbeidet med ham har vært en viktig inspirasjonskilde og betydd enormt mye for meg.

Under studietiden i Essen satte Ponnelle opp Debussys opera Pelléas et Mélisande” i nabobyen Düsseldorf. Jeg skrev til ham og fikk invitasjon til å komme å se på prøvene. Senere inviterte han meg til å assistere seg ved flere anledninger.

Et av de største minnene fra denne tiden var da jeg assisterte Ponnelle under en nyoppsetning av Mozarts Idomeneo (som har forblitt min favorittopera) i Salzburg i 1983, og da jeg i 1985 fikk ansvaret for å gjenoppsette Salome i Ponnelles regi, med Gwyneth Jones i tittelrollen. Jeg var 25 år, hadde bestemt meg for å bli operaregissør og opplevde det som et eventyr å få følge arbeidet til noen av datidens største operakunstnere.


Oslo Sommeropera
I 1983, samtidig som jeg jobbet i Köln, startet jeg Oslo Sommeropera – en blanding av en fri operagruppe og en festival med vekt på opera og klassisk musikk. Første året satte vi opp Benjamin Brittens opera A Midsummer Night’s Dream, oversatt til norsk og med et lag av unge sangere på Bygdøy.

Fra 1984 flyttet vi inn i Den Gamle Logen ved Festningsplassen, en bortgjemt skatt på den tiden. Logen var Oslos storstue på 1800-tallet, med opptredener av blant annet Myllarguten, men endte som kantine for lossearbeiderne etter krigen. Vi snakket med vaktmesteren, og etter en del forhandlinger fikk vi lov å bruke den til våre operaoppsetninger. Bryggearbeiderne kom om morgen og ventet på jobb. Etter at de som ikke fikk jobb ble sendt hjem i 12-tiden, kunne vi komme inn og ha prøver.

Sommeren 1984 arrangerte vi for første gang det vi kalte for Oslo Mozart Festival. Jeg var kunstnerisk leder og satte opp tre Mozart-operaer: Cosí fan tutte (1984), La Clemenza di Tito (1985) og Don Giovanni (1986).

I 1987 inviterte jeg en eldre og erfaren tysk regissør, Hans Neugebauer, til Oslo for å sette opp Mozarts lite spilte opera La finta giardiniera (“Den kjærlighetssyke gartnerpiken”). Han var min læremester på operaen i Köln og stilte sporty opp. Året etter inviterte jeg en ung kollega fra Köln, Andreas Homoki, til å ha ansvaret for regien i det som var hans første egne oppsetning.

Det siste jeg selv gjorde som regissør var Richard Strauss’ opera Ariadne på Naxos i 1989.

I tillegg til operaforestillingene presenterte vi hvert år en rekke konserter. Vi samarbeidet med Oslo Domkor om flere større oratoriefremførelser og jeg inviterte flere solister som jeg hadde knyttet kontakt med gjennom arbeidet i Köln og Salzburg.

Impresario
Etter fem år som regiassistent ved operaen i Köln bestemte jeg meg for å prøve meg som frilanser. Jeg fikk et oppdrag om å sette opp Telemanns opera Pimpinone sammen med Concerto Köln og hadde fortsatt Oslo Sommeropera som base, men da det ikke strømmet inn med regitilbud, tok jeg et ganske dramatisk valg. Etter at jeg hadde satt opp Ariadne på Naxos i 1989, bestemte jeg med for å flytte hjem til Norge for å starte et eget impresario-firma. Sammen med Svein Eriksen dannet jeg Oslo Arts Management as (OAM) som jeg drev fram til 2000.

OAM drev impresariovirksomhet innen det klassiske musikkfeltet. Vi etablerte oss som et agentur med et forholdsvis stort kontaktnettverk i utlandet. Det var først og fremst sangere vi jobbet for, men også noen dirigenter, regissører og instrumentalister. I tillegg til å representere artistenes interesser, arrangerte vi egne konserter og etablerte Konserthus-serien i samarbeid med Oslo Konserthus.

Berlin
Våren 1999 ble jeg spurt av Andreas Homoki om å være med ham til Berlin og Komische Oper. Han skulle overta etter Harry Kupfer som ny sjefregissør og jeg skulle være med som casting director og det som på tysk heter “Künstlerischer Betriebsdirektor”. Andreas Homoki startet i 2002, mens jeg begynte et år før å sikre den kunstneriske planleggingen og ble etter hvert “Operndirektor”.

Jeg hadde fem fantastisk spennende år Komische Oper. Bare å bo i Berlin i denne omstillingsfasen, var inspirerende. Å lede en tradisjonsrik institusjon med en så spesiell historie, var utfordrende, lærerikt og veldig tilfredsstillende.


Bergen
Våren 2004 fikk jeg en overraskende telefon fra et byrå som skulle rekruttere ny festspillsjef. Jeg hadde nettopp reforhandlet avtalen min i Berlin og var innstilt på å sitte frem til 2009. Etter en noen runder med ansettelsesutvalget ble det likevel til at jeg takket ja tilbudet. Høsten 2004 startet jeg planleggingen av min første festspill i 2006, og jeg begynte fast i jobben 1. august 2005.