Dramatisk innspurt

Det har vært mer dramatikk enn jeg har ønsket meg de siste dagene. Ikke bare ligger det lavtrykk og tunge skyer på vent ute i Nordsjøen, men i dag våknet en vulkan til live på Island og truer flytrafikken med ny askesky. For noen uker siden fikk vi vite at kineserne som skulle presentert den fine Fosse-oppsetningen fra Shanghai ikke fikk reise, noe som skapte et hull i programmet. Nyheten om vulkanutbrudd gjør oss berettiget bekymret om våre islandske venner kan forlate sagaøya. Etter planen skal teknikere og skuespillere fly til Bergen i morgen for å forberede premiere på Baltasar Kormákurs oppsetning av Gerpla etter Halldór Laxness’ roman med samme navn, førstkommende torsdag.

Onsdag ble hovedrolleinnhaveren til åpningsforestillingen syk og måtte skiftes ut. Dirigent Baldur Brönnimann og regissør Eirik Stubø dro i helgen til Köln for å prøve med vår nye Kong Ødipus, Gordon Gietz. I morgen kommer de alle til Bergen for innspurten. Nå burde alt være lagt til rette for at premieren skal gå som planlagt. Så får vi håpe at vinden ikke blåser vår vei, slik at askeskyen ikke stopper flytrafikken. Vi ber også til værgudene om å være vennligsinnet mot oss på onsdag, slik at åpningsseremonien på Torgallmenningen kan gå som planlagt.

At kineserne ikke kommer er opprørende. Jeg er svært utilfreds med at de ikke gir noen begrunnelse for å bli hjemme. Inntil i dag har vi regnet med at en annen gruppe, en studentgruppe fra Nanjing som vant en pris for beste oppførelse under en studentfestival der i fjor høst, skulle komme og spille sin versjon av Et dukkehjem. I dag kom meldingen om at også de blir i Kina.

Vi har all grunn til å tro at uteblivelsen av kineserne er politisk betinget og må sees i sammenheng med de kraftige tiltakene myndighetene har satt i verk for å unngå uroligheter. Siden februar har politiet foretatt en rekke arrestasjoner av kunstnere og intellektuelle dissidenter som brutalt er blitt arrestert og etter flere vitneutsagn, også utsatt for groveste sjikane og tortur. Norge er selvsagt, etter fredsprisutdelingen, kommet ekstra sterkt i de kinseiske styresmakters søkelys. Situasjonen har også satt oss nordmenn og våre politikere på en skikkelig prøve. Hvordan skal vi forholde oss til en voksende supermakt som vi av økonomiske hensyn ønsker, ja, nærmest er avhengig av å ha et godt forhold til – samtidig som det totalitære regimet fører en politikk som setter grunnleggende menneskerettigheter til side. Dette ønsker vi nå å diskutere på Festspillene førstkommende lørdag. Men symptomatisk nok har det ikke vært lett å finne representanter fra Regjeringen til å komme og forklare Norges offisielle syn på situasjonen. Vi jobber fremdeles med å finne fram til debattdeltagere som kan gi oss innsikt i dette kontroversielle og kompliserte temaet.