«Die Massnahme» er et av de viktigste og mest kontroversielle verkene fra forrige århundre, skriver Tore Vagn Lid og Per Boye Hansen. Stykket settes opp under Festspillene i Bergen.
Publisert i Dagbladet 14. mars 2007
NÅR «DIE MASSNAHME» FÅR sin nordiske urpremiere i vår, i et samarbeid mellom Transiteatret-Bergen og Festspillene, er det en av ytterst få ganger verket fremføres i sin helhet siden 1933. Stykket er et stort scenisk oratorium, radikalt i sin form og kompromissløst i sitt innhold.
Fire hjemvendte agitatorer stiller seg selv for retten. Gjennom et livsfarlig, illegalt oppdrag i den «kinesiske byen Mukden», har de - i kryssilden mellom mektige handelsmenn og britiske militære - arbeidet for en kommunistisk revolusjon. I første setning hylles agitatorene for et vellykket utført oppdrag, men motsetter seg hyllesten - stopper koret - og ber dem dømme. En kamerat er død. De har tatt livet av ham. I en dialog mellom musikk og scene, mellom kor, skuespillere og orkester, ber agitatorene koret ta stilling til det som har skjedd.
søndag 4. mars 2007
lørdag 6. januar 2007
Mål og mening med Festspillene
Festspillene mottar i overkant av 20 millioner kroner i offentlig bidrag. Hvilke krav stiller dette til oss? Hvilken oppgave må vi løse for å legitimere ressursbruken?
Publisert i Bergens Tidende 6. januar 2007.
Festspillene møter utfordringer fra flere hold. Noen hevder at vi er for eksperimentelle, mens andre anklager oss for å være et finkulturelt fenomen for en allerede privilegert overklasse. Enkelte røster hevder at Festspillene lever på siste rester av en utdøende kulturytring.
På den liberalistiske høyresiden er det uttalt ønske om at Kulturlivet bør klare seg selv uten innblanding fra Staten. Demokratiske røster hevder at støtten til oss bare kommer en liten elite til gode og krever at vi først og fremst må være tilgjengelige for alle. Når det gjelder kultur hersker det en grunnleggende skepsis til spørsmål om noe er bedre eller viktigere enn noe annet.
Publisert i Bergens Tidende 6. januar 2007.
Festspillene møter utfordringer fra flere hold. Noen hevder at vi er for eksperimentelle, mens andre anklager oss for å være et finkulturelt fenomen for en allerede privilegert overklasse. Enkelte røster hevder at Festspillene lever på siste rester av en utdøende kulturytring.
På den liberalistiske høyresiden er det uttalt ønske om at Kulturlivet bør klare seg selv uten innblanding fra Staten. Demokratiske røster hevder at støtten til oss bare kommer en liten elite til gode og krever at vi først og fremst må være tilgjengelige for alle. Når det gjelder kultur hersker det en grunnleggende skepsis til spørsmål om noe er bedre eller viktigere enn noe annet.
onsdag 22. mars 2006
La det briste og bære!
Nordiske impulser er Festspillene i Bergens nye signatur. Utvidet navn og ny visuell profil er en konsekvens av at vi har redefinert vårt kunstneriske oppdrag.
Publisert i Bergens Tidende 22. mars 2006
Noen vil kanskje oppleve navneutvidelsen som en radikal endring. Det er den også. Med Nordiske impulser markerer vi et brudd, en endring, og helt nye mål. På samme tid er årets kunstneriske program en videreføring av tradisjoner som bygger på arbeidene til mine forgjengere.
Festspillene har helt siden starten i 1953 vært Norges største og viktigste festival. Det er likevel ingen selvfølge at det vil fortsette å være slik. Høye offentlige tilskudd er ingen garanti for at Festspillene leverer kunst på høyeste nivå. Vi må hele tiden tilstrebe utvikling for å fortjene vår posisjon og bringe Festspillene videre. Dersom man forsøker å opprettholde status quo, ender man ofte med tilbakegang. Utfordringen er å fornye for å bevare.
Publisert i Bergens Tidende 22. mars 2006
Noen vil kanskje oppleve navneutvidelsen som en radikal endring. Det er den også. Med Nordiske impulser markerer vi et brudd, en endring, og helt nye mål. På samme tid er årets kunstneriske program en videreføring av tradisjoner som bygger på arbeidene til mine forgjengere.
Festspillene har helt siden starten i 1953 vært Norges største og viktigste festival. Det er likevel ingen selvfølge at det vil fortsette å være slik. Høye offentlige tilskudd er ingen garanti for at Festspillene leverer kunst på høyeste nivå. Vi må hele tiden tilstrebe utvikling for å fortjene vår posisjon og bringe Festspillene videre. Dersom man forsøker å opprettholde status quo, ender man ofte med tilbakegang. Utfordringen er å fornye for å bevare.
Abonner på:
Innlegg (Atom)