Dagboknotater fra Operaen 19

Etter lengre pause våger jeg meg på å ta opp igjen skriverier her på bloggen. Vi har sesongpremiere bak oss. Det ble en overveldende suksess. I timene og dagene etter premieren sist lørdag, har jeg hatt det godt. Det har vært fantastisk å se hvordan "Le Grand Macabre" vokste frem til å bli en sensasjonelt sterk forestilling. Samtidig spiller vi Figaros bryllup med vårt eget ensemble for fulle hus. Jeg har mottatt mange positive tilbakemeldinger, og ikke minst har jeg en sterk følelse av at samholdet internt og vår felles forståelse av hva vi holder på med, er styrket. Premierefesten lørdag var strålende. For første gang valgte vi å feire nede i den store foajéen sammen med publikum. Det var herlig å se sangsolister, kormedlemmer, orkestermusikere, publikum, sceneteknikere og andre ansatte i skjønn forening på dansegulvet.

At Le Grand Macabre også har skapt debatt, setter jeg pris på. En av vår abonnenter, Claus Drecker skrev et svært opprørt leserinnlegg på nettsiden Kulturkompasset, der han i sterke ordelag kritiserte forestillingen for å være full av perversiteter. Jeg la ut denne "kritikken" på Facebook og møtte mange reaksjoner. Det ble en lang diskusjon med nesten 100 innlegg og høy temperatur.

Samme dag som premieren inviterte jeg et FB-fenomen, Edvarda Lana, til å se forestillingen. Hun har markert seg med skarpe kommentarer og svært åpenhjertelige kommentarer på FB. Ingen vet riktig hvem hun er, og navnet er etter det jeg i ettertid har forstått, et seudonym. Hun truet med å trekke seg fra FB og jeg benyttet anledningen til å spørre om kunne tenke seg å bli, dersom hun fikk billett til premieren. Hun takket ja og initiativet ble bejublet av hennes følgere. Resultatet ble en fantastisk fin omtale som dere kan lese her:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Søndag hadde operakores konsert sammen med Satyricon. Etter det jeg forstod, var det

stor entusiasme i koret for prosjektet og jeg må også berømme vår kordirigent David Maywald for hans åpenhet og profesjonelle innstilling til å gå nye og ukjente veier.

Det er en voldsom dynamikk på huset om dagen. Mandag morgen hadde vi "kollasjonering" for Orfeues og Eurydike, det første samarbeidsprosjektet mellom Nasjonaloperaen og Nasjonalballetten på lang, lang tid. "Kollasjonering" er et første møte før prøvene starter, der alle medvirkende blir presentert for hverandre og regissøren, i dette tilfelle også koreografen, Jo Strømgren, presenterer sine planer for oppsetningen. Det var fint å se korsangere, solister, danserne og alle andre medvirkende sammen.

Etter kollasjoneringen rakk jeg å stemme, før jeg tok flyet til Stockhomn for å holde et foredrag for noe som kaller seg for "Operainitiativet". Det er et initiativ med mål om å få bygget nytt operahus Stockholm. Jeg fortalte om våre erfaringer og la vekt på viktighet av god forankring både internt og i offentligheten. Min kollega Birgitta Svendén fortalte helt på slutten av kvelden, etter at vi hadde spist en bedre middag sammen, at hun allerede i dag tirsdag skulle ha pressekonferanse for å lansere sammen med kulturministeren at det nå er besluttet å bygge et nytt hus, med det gamle som utgangspunkt - litt etter modell av Lyon og Covent Garden. Det kom nok svært overraskende på mange. Jeg må bare gratulerer Birgitta. Hun har gjort en fantastisk jobb, hevet nivået betaktelig, økt publikumsoppslutningen og er i ferd med å gjenreise Stockholmsoperaens internasjonale betydning. Mer om saken kan dere lese her

I dag tirsdag er jeg i Berlin. Jeg tok et tidlig fly fra Stockholm og rakk et møte kl. 10. Vi har et samarbeidsprosjekt med Deutsche Oper Berlin og diskutere sammen med ledelsen der og regiteamet for oppsetningen, hvordan vi best skal løse de scenografien utfordringene. Men i ettermiddag er jeg tilbake i Oslo og gleder meg stort til andre fremførelse av Le Grand Macabre.