Ny Operasesong
Så er
det endelig offentlig - programmet for neste sesong. Torsdag denne uka var en
stor dag. Det føltes
som en lettelse, samtidig som det var knyttet en del spenning til å presentere alt det
Ingrid Lorentzen og jeg har jobbet intenst med det siste halvannet året, helt siden vi ble
presentert som nye sjefer for henholdsvis Nasjonalballetten og Nasjonaloperaen
i september 2011.
Mottakelsen har vært overveiende positiv. Jeg
har gledet meg over at mange av intensjonene bak programmet er blitt forstått og gjengitt i
kommentarer. Vi har økt
antall titler og egenproduksjoner, hvilket var et uttalt mål helt fra jeg tiltrådte. Vi presenterer flere
sentrale moderne verk og har totalt sett stor bredde i programmet. Vi
samarbeider med andre institusjoner og organisasjoner som Ultima-festivalen,
Musikkhøgskolen,
Kunsthøgskolen i Oslo og
Barokksolistene. Solistensemblet er tiltrodd store oppgaver, samtidig som flere
både norske og utenlandske
gjester er engasjert til de fleste nyoppsetningene. Vi kan by på mange spennende regissør- og dirigentnavn, og
ikke minst kan balletten og operaen by på det første
samarbeidsprosjektet på mange
mange år.
Jeg tror det er viktig! Operaen og Balletten
tjener begge på at vi
samarbeider og sammen forsøker å gi huset en felles
profil. Dessuten kan det få
positive ringvirkninger når det
gjelder publikumsbygging. Vi vet at det er mange som prioriterer opera og andre
som foretrekker ballet. Å skape
dialog mellom kunstformene håper vi
kan føre til økt gjensidig interesse.
Sesongboken er nå tilgjengelig og kan lastes ned på nettsidene våre (http://www.operaen.no/) eller hentes i Operaen der den er lagt ut til
publikum. Jeg gjengir under forordet jeg skrev til operaprogrammet.
Etter at jeg kom tilbake fra Zürich sist helg har uken vært preget av varierte
arbeidsoppgaver. I Zürich
traff jeg Ole Anders Tandberg som etter hvert er blitt en internasjonalt
etterspurt operaregissør.
Tilbud har kommet fra mange operahus, men jeg er glad for at Ole Anders tydelig
prioriterer samarbeid med Nasjonaloperaen. Han kommer tilbake for flere nye
oppgaver. Per Arne Glorvigen, Henrik Hellstenius og Eivind Buene er andre
kunstnere som jeg har hatt kontakt med i det siste for å diskutere fremtidige prosjekter. I morgen mandag får vi besøk av en ung kvinnelig
regissør som skal skaffe seg et
inntrykk av huset og onsdag presenter Thaddeus Strassberger og hans scenograf
den endelige modellen for hans oppsetning av Don Giovanni neste år.
Jeg hadde besøk av sjefen for Norrlandsoperaen Kjell Englund, som er en erfaren
og kunstskapsrik kollega. Flere av hans oppsetninger i Nord-Sverige har skapt
internasjonal oppmerksomhet. Vi ble begge inspirert til å samarbeide, kanskje også om felles turnéprosjekter i Norge og
Sverige.
Tirsdag hadde vi det første møtet i
juryen for Ibsen International Award med nye jurymedlemmer tilstede.
Departementet oppnevnte nylig to nye medlemmer som skal være med å bestemme hvem som skal
mottat prisen på 2,5
millioner. Prisvinneren skal annonseres på Ibsens fødselsdag
20 mars neste år og
presenteres med verk under Ibsensfestivalen på Nationaltheatret i september 2014. De nye medlemmene er kritiker,
kurator og festivalleder fra Moskwa, Roman Dolzhanskiy, og sjefen for Berliner
Festspiele Thomas Oberender. Vi hadde en veldig fin kveld sammen, først i Operaen, der vi også fikk besøk av statssekretær Kjersti Stenseng, så en god middag på Smalhans ved St.
Hanshaugen.
Fredag var det markering av husets 5 års dag. Mange fikk klump i halsen da vi ble samlet i salongen for å bivåne et humoristisk og engasjert tilbakeblikk signert Ketil Hugaas og Espen Langvik. Espens tekst kan du lese om på bloggen hans.
Samme dag hadde Nasjonalballetten premiere på nye Kylián-verk. Ensemblet viste seg fra sin beste side og mottakelsen var overstrømmende da Kylián selv kom foran teppet. Espen Giljane var selvsagt tilstede og kunne høste de siste frukter av sin store innsats, men Ingrid strålte og ga tydeig uttrykk for sin begeistring. Slik kan stafettpinnen føres videre.
Fredag var det markering av husets 5 års dag. Mange fikk klump i halsen da vi ble samlet i salongen for å bivåne et humoristisk og engasjert tilbakeblikk signert Ketil Hugaas og Espen Langvik. Espens tekst kan du lese om på bloggen hans.
Samme dag hadde Nasjonalballetten premiere på nye Kylián-verk. Ensemblet viste seg fra sin beste side og mottakelsen var overstrømmende da Kylián selv kom foran teppet. Espen Giljane var selvsagt tilstede og kunne høste de siste frukter av sin store innsats, men Ingrid strålte og ga tydeig uttrykk for sin begeistring. Slik kan stafettpinnen føres videre.
I går lørdag hadde vi et veldig fint arrangement i som en del av markeringen av Kierkegaard-jubileet i Norge. Einar Solbu tok kontakt i høst for å høre om vi kunne tenke oss å samarbeide om et prosjekt der vi legger vekt på Kierkegaards forhold til musikken generelt og til Mozart spesielt. Møtepunktene mellom kunst og akademia er få og vi grep begjærlig anledningen. Det ble en lærerik og fin time, der Jørgen Langdalen holdt et foredrag, mens Operaens krefter: Ingeborg Gillebo og Jørgen Backer, akkompagnert av Tore Dingstad stod for musikalske innslag. Vi satser på at dette kan gjentas i forbindelse med nyoppsetningen av Don Giovanni i mars neste år.
Denne søndagen har jeg brukt mest til å forberede et foredrag jeg skal holde som innledning for et
symposium i Stockholm på
torsdag. Det er kalt "Operastorming" og vil ta for seg ulike sider
ved å skape, produsere og
formidle nye musikkdramatiske verk. Symposiet er fulltegnet, men du kan følge det som streaming på nettet. Mer informasjon
finner du på http://tonetext.se/ Jeg kommer til å legge ut foredraget mitt her på bloggen neste helg.
Her er innledningsteksten til sesongboka:
Å få
anledning til å prege
denne institusjonen som operasjef, føles
som et stort privilegium. For meg, som har vært knyttet til Nasjonaloperaen siden jeg begynte å renne dørene ned i Folketeatret som
tenåring, er det en oppgave
fylt med glede og store forventninger. Samtidig har jeg også ydmykhet og respekt for
alle som har bidratt til å gi
operakunsten den posisjonen den har. Jeg overtar stafettpinnen etter at lange
etapper er tilbakelagt, men det er heldigvis veier som ennå ikke er oppgått og landskap som ikke
er utforsket.
Det er fortsatt røster som hevder at opera er en tilstivnet og anakronistisk
kunstform. Men til tross for spådommerne
har opera aldri vært mer
populært og opplevd større mangfold og
utbredelse enn nå. Jeg
vil påstå at opera er en ung og
moderne kunstform: Hvis vi tar vare på
mulighetene og utfordringene, og ikke låser oss i én
forståelse av hva opera kan være, vil Den Norske Opera
& Ballett stadig utvikle seg til et sted der flere og flere søker en opplevelse som kan
gjøre livet større.
For det er intet mindre vi tilbyr. En
operaforestilling utfordrer oss til å ta i
bruk alle sanser, den stimulerer og utfordrer følelser og tanker. Det er oss det handler om. Verkene fra den rike
tradisjonen er kunstverk som angår oss
i dag.
Allerede de gamle grekerne brukte
teatrets muligheter til å utforske og utdype menneskenes grunnbetingelser. De lot
guder og mennesker møtes, for å eksponere gudenes vilkårlige regime som grunnlag for
menneskers gjøren
og laden. Men også
for å
vise oss det guddommelige ved mennesket. Teatret lar oss se større
sammenhenger, gir oss fortellinger som utvider virkeligheten og ikke minst,
morer oss. Vår
forlystelse ligger i en erfaring av at verden er mer kompleks og omfattende enn
vi aner. Teateropplevelsen byr på større utfordringer enn de vi begrenser oss til i hverdagen,
og teatret tar oss med på en reise i et ytre og indre landskap som overgår
turistindustriens brosjyrer og alternativ-messenes lovnader.
Alle de nye operaoppsetningene i
sesongen 13/14 er fabler; mytologiske eller eventyrlige fortellinger der
teatret tar i bruk alle virkemidler, med overdrivelser, effekter, kontraster,
variasjoner og fantasibilder. Vi blir introdusert for en mangfoldig og rik fiksjonsverden
– der scenen
er både
projektor og projeksjonsskive. Komponister og diktere ser scenen som en
spillemaskin, der en begrensende rasjonalitet både oppheves og utvides for å gi oss nye
perspektiver.
På Hovedscenen byr vi på ti ulike
verk fra operalitteraturen: Syv av dem er nye produksjoner, og fire av dem gjør vi selv
fra grunnen av. Vi kan også presentere fire operaer som aldri tidligere er blitt fremført av
Nasjonaloperaen. På Scene 2 får vi to norske urfremførelser, byr på forestillinger for barn og unge og åpner opp for
samarbeid med mange ulike aktører.
Jeg ønsker alle velkommen til en ny
operasesong!
Spennende med de nye samarbeidspartnerne både på og av scenen. Jeg gleder meg enormt til å gestalte Eurydike i Orfeo og dermed få være med på noe jeg har vært opptatt av i lengre tid: Samarbeid mellom Opera- og Ballettsøylen!
SvarSlett