Sider

fredag 18. mars 2011

Griegs venezuelanske villkatt

I går besøkte vi “The Center for Social Action Through Music”, et musikkbygg plassert sentralt i Venezuela. Bygget er til de tusener av unge musikere som har vokst ut av stiftelsen til José Antonio Abreu og ble ferdig for bare sju år siden. Det er ikke en musikkhøyskole og heller ikke først og fremst et konserthus, men et åpent hus for prøver, workshops og konserter. Den har to konsertsaler og mange titalls prøverom. Alle rommene er akustisk egnet for musikkframførelse. Abreu har lagt vekt på at huset skal romme kun en bitteliten administrasjon, bare det nødvendigste for å drifte selve huset. Stiftelsens ledelse holder til annet sted. Hans idé er at huset skal sette musikken og musikerne i sentrum.

Huset var fullt av musikere fra ulike orkestre. Vi hørte hele tre store orkestre på toppnivå, hver av dem med mellom 150 og 200 musikere! Vi overvar en prøve med det mest berømte orkestret her, Simón Bolívar Orchestra of Venezuela, ledet av den unge nye dirigentstjerna Christian Vásquez. (Han ble nylig utnevnt som sjef for Gävle symfoniorkester. Snodig at svenskene snapper opp dirigentene herfra. Gustavo Dudamel i Göteborg var jo et utrolig scoop.) Rundt om i huset satt også musikere fra Caracas Symphony Youth Orchestra som forberedte en turné til Asia. Den skulle startet i neste uke, men i går fikk de den endelige meldingen om at turneen er utsatt på grunn av problemene i Japan. Etter en lunsj med sjefen for hele administrasjonen Eduardo Méndez (bare 31 år gammel, jurist og selv fiolinist oppdratt i El Sistema) og koordinatoren for opplæringen Rafael Elster, kom vi tilbake til musikksenteret. Der fikk vi overvære en prøve med Teresa Carreño Youth Orchestra, et tredje topporkester som har turnert over store deler av verden de siste årene. I går ble de dirigert av en annen ung dirigent som har gjort seg bemerket, Rafael Payare.

Teresa Carreño inntar en sentral plass i Venezuelas musikkhistorie. Hun var som Ole Bull, et vidunderbarn, og begynte å konsertere som pianist bare 11–12 år gammel. Hun er født i 1853 og kom tidlig til Europa, der hun ble en del av det etablerte musikklivet. Hun traff Grieg og spilte Griegs konsert flere steder, blant annet i København og Warszawa med Grieg som dirigent. I november 1889 spilte hun a-mollkonserten med Berlin Filharmonikerne! Hun var blant de tre pianistene som Grieg alltid foreslo i perioden fra 1890 til 1906. Han var også begeistret for datteren Teresita, og anbefalte også henne. Hun spilte Grieg i Praha i 1903. Han uttalte blant annet: "Hennes hender fløy over tangentene som en villkatts”. Han skal også ha vært begeistret for mer enn hennes spill, ifølge mine ekspertkilder Harald Herresthal og Erling Dahl jr.

“We are making art for the poor, but not poor art”, er et av utsagnene til maestro Abreu og det er kanskje det som imponerer aller mest. Her tenkes det kvalitet i alle detaljer. El Sistema når ut til massene, men krever høyeste kvalitet. Det er en ideologi som er gjennomsyret av forståelsen av at stor musikk fremført på høyeste nivå, er en fantastisk mulighet for mennesker til å forstå hverandre, forstå seg selv og til å handle sammen for og nå felles mål. For å kunne oppleve verdien som ligger i musikken, kreves det disiplin og presisjon, men like viktig er fellesskapsfølelsen og gleden. Abreu gir barn og unge fra de fattigste slumområdene en følelse av å bety noe. De får følelsen av egenverdi fordi de får respekt for seg selv og fordi de kan bety noe for andre.

Under lunsjen i går diskuterte vi hva vi kan få til av prosjekter allerede under Festspillene i år. Vi har satt av plass i rammen av familiekonserten vi arrangerer lørdag 4. juni. Da samler vi 250 barn fra hele Norge. Å la disse barna møte et kjempeorkester fra Venezuela står for meg som en drøm. Vi er veldig nær at den skal bli til virkelighet. Tanken er å samarbeide med El Sistema hvert år framover, la oss inspirere av de verdiene de står for og utveksle erfaringer. I dag skal vi besøke slumområdene. Det grugleder jeg meg til, for det kan nok bli en påkjenning. Vi skal møte nye barn i nye musikkskoler og høre mye musikk. Det gir en enorm energi. Jeg er fremdeles preget av jetlag, våkner mellom tre og fire hver morgen, men klarer meg stort sett gjennom dagene på grunn av alle de sterke inntrykkene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar