Sider

torsdag 31. mars 2011

Kultur lønner seg

Tilbake i Norge etter 10 dager i Latin-Amerika, er fortsatt tanker og følelser preget av det jeg opplevde. Det var sterke inntrykk, først og fremst gjennom de mange menneskene jeg møtte. Ansiktene og lyden av barna som spilte Mahler på loftet av den ombygde politistasjonen utenfor Caracas vil sitte lenge igjen. Jeg gleder meg til å se og høre filmen til TV 2-reporter Robert Reinlund. Møtet med Maestro Abreu var høytidsstemt. Alle hans medarbeidere utstrålte den samme varmen og vennligheten. De sterke intrykkene har vært veldig motiverende for meg de siste dagene, som jeg stort sett har tilbragt med å fortelle om prosjektet og ikke minst forsøke å finansiere det enormt omfattende gjestespillet under Festspillene 4. juni. Vi skal frakte og innlosjere 250 mennesker. Utover menneskene trenger vi å flytte på fire tonn instrumenter og annet utstyr som vil ta ca. 41 kubikkmeter plass. Jeg gleder meg til den dagen det hele er på plass, men er ved godt mot og har fått mange svært positive reaksjoner.

Også opplevelsene på Cuba har satt spor. Jon Fosse har fått i oppdrag å selv plukke ut et prosjekt han ønsker å presentere i 2012. Han fant tre unge regissører i Havanna som han likte godt. De har alle jobbet med Fosse-tekster som en del av undervisningen ledet av den unge teaterprofessoren Yohanya Hernández. Jon vil at de alle tre skal sette opp hvert sitt stykke og at vi skal vise dem frem på Festspillene i 2012. De var ikke vonde å be, og er allerede i full gang med planleggingen. De har lyst til å sette opp stykkene i vanlige hjem, i leiligheter i Havanna som har utsikt til havet. Så får vi forsøke å finne noe liknende i Bergen. Alle de tre forestillingene, Nokon kjem til å komme, Dødsvariasjoner og Natta syng sine songar, skal spilles samme ettermiddag/kveld.

En ting jeg sitter igjen med etter turen, er at vi som jobber med kunst i Norge ikke kan klage på de materielle rammevilkårene. Etter å ha sett hvilke vilkår våre kollegaer i Latin-Amerika jobber under, blir man ydmyk og takknemlig, ja nesten beskjemmet. Men enda mer beskjemmet ble jeg da jeg leste Ib Thomsen kronikk i Aftenposten, der han tar til orde for at kulturpolitikken og pengene som er til rådighet bør følge det flertallet av den norske befolkning liker av underholdning innen ulike sjangere, og ikke gå til det han kaller for eksklusive prosjekter forbeholdt en liten elite. Mangelen på forståelse av hva kunst er eller kan være, er dessverre ikke bare mangelfull i deler av FrP, men kan dukke opp der du minst vil forvente det. I Norge har vi penger, men mangler ofte dannelse. Ja, bare ordet "dannelse", vil antakelig ha en ubehagelig elitær bismak for Thomsen. Mine venner i Caracas og på Cuba ville fortalt ham noe annet.

En annen ting er at de 30 millioner kronene det offentlige i dag overfører til Festspillene, er en god investering for samfunnet. For det første genererer vi nesten det tilsvarende selv i form av billettinntekter og inntekter fra private og næringslivet. For det andre går hoveddelen av våre utgifter til lønninger som blir beskattet i Norge. I tillegg kommer verdien av Festspillene for Bergen og Hordaland, i form av merkevarebygging, nasjonal og internasjonal reklame. Og tar vi med inntekter for handelsstanden i festspillperioden, så blir det et solid plussregnskap. Statssekretæren for kultur i Berlin, André Schmitz, gjorde samme regnskap da han i Tagesspeigel denne uken forsvarte byens økte satsning på kultur med overføring på 258,4 millioner euro, en økning på nær 15 millioner euro i forhold til i fjor. Kultur lønner seg, på alle måter. Noe også Toril Moi i dag oppklarende gjør rede for i en kronikk i Aftenposten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar