Sider

tirsdag 8. mars 2011

Takke oss til kulturmenneskene

Anders Heger vakte stor oppmerksomhet og mest begeistring da han arresterte forfatter Tomas Espedal i å vise forakt for "kulturmenneskene". De velstående kvinnene på 40+ som du ikke vil menge deg med, er dine egne lesere, utdypet Heger i en radiodebatt. Vi vet alle hvem Heger mener: Stort sett damer, lektorer eller med annen stilling i det offentlige, med høy utdannelse, lilla sjal, store øredobber, høyt kulturkonsum av ymse slag og ivrige til å stille opp til samtaler, innføringer og debatter for å komme tett på sine oppskattete kunstnere. De er ikke kulturens spydspiss men dens kraft, sa Heger og traff midt i blinken.

Både våre statistiske undersøkelser og egne observasjoner peker i retning av at det er kvinner med høy utdanning som er Festspillenes kjernepublikum. Nærmere bestemt med en gjennomsnittsalder på 46 år og med mer enn fire års universitetsutdannelse.

For det er lenge siden kunstlivet tilhørte den etablerte makteliten. Dresskledde forretningsmenn (som fortsatt dominerer i næringslivet) som sammen med våre fremste politikere på 50-tallet sto i bresjen for å stable Festspillene på beina, har for lengst skiftet beite. I dag finner du heller makteliten på en rockekonsert med gamle helter fra 70-tallet som Rolling Stones eller Neil Young. Kamuflert i svarte jeans kan de slappe av etter et børsraid med en øl i hånda og selv om de hengir seg til sentimental nostalgi, har de likevel følelsen av å være ungdommelige, fremtidsorienterte, liberale og ikke minst i opposisjon til det de fortsatt tror er finkulturen. Ingen ting er mindre kult eller mer skadelig for imaget til en politiker enn å vise seg fram på en klassisk konsert eller se Ibsen på Den Nationale Scene. Skal du se en politiker på et kulturarrangement, har du bedre odds hvis du oppsøker barnekulturskolen eller premieren på en teaterforestilling med flerkulturelt tilsnitt.

Nei, takke oss til “kulturmenneskene”, kvinnene med livserfaring, kunstinteresse og kunstforståelse som fremdeles er nysgjerrige, åpne og søkende kulturkonsumenter. Uten dem ligger du tynt an, Tomas Espedal.

2 kommentarer:

  1. Jeg har vært så heldig å få med meg FiBs åpningskonsert. Det var flere samfunnstopper der enn jeg har sett på Brannkamper. Du får ta en reality cheek i år:)

    Visjonen bør være flere gode kulturelle allemenninger hvor folk fra ulike klasser og generasjoner deler opplevelser og refleksjonsgrunnlag, heller enn å hylle eller diskreditere noen klasser eller generasjoner. Espedal har pga. noen fomuleringer, blitt stemplet som en snobb, mens jeg forstår hans egentlig anliggende dithen at det dreier seg om det motsatte: Han vil ha et åpent litteratushus som folk har råd til å bruke.

    Espen Edvardsen

    SvarSlett
  2. Når det gjelder åpningskonserten har du nok rett, den henger litt igjen, men kommer du i Domkirka midt i festspillperioden treffer du på kulturmenneskene. Norge er jo vanvittig dyrt nesten uansett hvor du beveger deg - bortsett fra kulturarrangementer som Festspillene der prisnivået på ingen måte har fulgt med prisstigningen ellers. Og det er bra. Jeg tror alle er enige om at literaturhuset bør ha lav økonomisk terskel.

    SvarSlett